Sånn. Då va helgen over, og eg har fått hon som i følge en kjøpskontrakt eier meg hjem igjen. Eg latet som eg va grådig glad då hon kom i sted, og vrikket ekstra mye på både rumpe og ører. Eg va rett og slett bootylicious.
Men no (som vanlig etter reise) e det andre boller eg serverer. No gidder eg ikkje å se på kvinnemennesket som forlot meg, og trenger nærmest en bøtte når hon snakker te meg. SÅ kvalm blir eg! Vet eg har skrevet om denne saken her 100 ganger, men det e verdt å ta opp. Hver gang.
Sjekk meg ut, med sur trut:
Ikkje ett ord te meg. Ikkje ett...
Skruuu av det jæææla kamera'!
Den evige kampen mot menneskeheten fortsetter....helt til eg får nokke digg mat, og får tilbringe natten på svanemadrassen. Rettferdigheten lenge leve!
Maya