Mayashow

Folk som kjenner meg vet at eg liker å leke. Som hund føler eg litt ansvar for å underholde de rundt meg, og har som regel nokken show i løpet av dagen. Kanskje sånn 10-20. Folk ler så de faller av stolene, griner av latter, gisper etter luft, og nokken har til og med måtte gå ut i fare for å få hjerteinfarkt. (Mamma sier eg lyger no for det e ikkje så morsomt i det hele tatt, men hon ska bare klappe igjen for det e min blågg og då bestemmer eg).

Denne helgen har eg hatt kabaret i hagen for alle som gikk av (show)bussene, og laget liv og røre;

Åpnet me litt frissbii-show. Det slo an. 

 Sjonglerte litt. 

 Poserte litt mellom numrene. Japsene brukte sikkert

10 filmer på meg, liksom...

Til og me Gud og puddelen hans kom for å se på meg.

(Ser dokkar an?)

Avsluttet med "Mayas utvalgte kåseri - bind 23", for å roe

ned publikum...

Mamma sier alt eg har skrevet e bare kødd (bortsett fra puddelen te Gud, for den så hon også), og at eg ikkje e så gøy som dette ser ut. Eg må gjenta at det e min blågg, og mitt perspektiv på meg sjøl og verden. E ikkje dokkar enig? Menneskeperspektivet e jo bare kjedelig liksom - bibliotekkjedelig!

No må eg putte laderen i nesen, og lade meg te i morgen. Ny uke - nye show!

Maya