fredag 17. september 2010

Eg e sur...



UFF! Klåkken e halv ti, og eg har allerede hatt en jækli måren. For det første fikk eg ikkje kåmme opp i sengen te mamma før klåkken halv syv i dag tidlig, for det andre ville ikkje hon leke med meg i sengen, og for det tredje kranglet vi i går kvæld. Fra eg kom te mamma har eg vært så og si stuerein. Eg har gjort både nommer 1 og 2 ute, men i går regnet det sånn at eg nektet å gå ut. Det resulterte i at eg...for å si det på godt  bergensk...dret i gangæn. Mamma tok meg på færsken og hun sa at hun va væææææældig skuffet. Eg bjynte å grinæ, og sa at eg aldri skulle gjøre det igjæn. Eg mærket det på hon då eg våknet at hon fortsatt va litt muggen.  Søren...eg skulle egentli fortælle koffor eg va sur eg. Jo...det va det! Mamma sin mor, bæstemor, jore noe støgt mot meg i sted. Hon dro fræm den hær: 




Eg har sagt det te de hundræ gangar at den dær likar eg ikkje. Eg hadde ikkje nåkke valg, så eg måtte gjemmæ meg. Då mamma fant meg lå eg hær:



Dåkkar kan (støv)SUGE(r) dåkkar!

Ingen kommentarer:

Legg inn en kommentar

Legg igjen en kommentar til meg då ;) Då blir eg gla!