onsdag 20. oktober 2010

Eg, meg og Maya

Har dokkar nokken gang blitt sammenlignet med noen andre som det bare blir snakket positivt om? Vel, eg blir konstant sammenlignet med kåkkaren mamma hadde før meg. Augusta het hon. Hon døde på denne tiden i fjor.

HVER dag må eg høre om hon. UANSETT ka eg gjør får eg vite om det e "rett ellar galt" i fårhåld til det hon gjorde.

Første dagen eg kom hem te mamma ble vi sammenlignet

Eg ville ikkje!

Her e hon. Gammal og grå

Hon va lengre i trynet enn meg. Hvit på kassen og!

Ja, mamma. Eg forstår at du savner hon. Men no har du meg, og då må du konse om MEG! 

Mommor siar at eg e litt lettare å ha me å gjøre enn tante Augusta. Eg e tøffare, stillare og tiggar ikkje me bordet. (Også får eg mye mer skryt).

Har du det sånn også? Blir sammenlignet med andre hele tiden?

EG E MEG, OG INGEN ANDRE!

Maya...rett og slett

3 kommentarer:

  1. Jeg blir ikke sammenlignet med noen andre. Jeg er nemlig Sjefens første hund. Den som kommer etter meg får derimot en tøff jobb. Jeg er nemlig perfekt! Så det så!

    SvarSlett
  2. Heldigvis for meg e eg åg den første hunden til mine tobeinte. Det blisje lett å komme ettar meg hellar!

    SvarSlett
  3. Eg får si som hon ene kjendisen på tv sier eg "en god nummer to" ;)

    Mamma sier at eg e perfekt då. Får vel stole på hon!

    SvarSlett

Legg igjen en kommentar til meg då ;) Då blir eg gla!