Vern om dine favoritter

Fant nokken hundebøker i bokhyllen te mamsen i morges. Bladde (selvfølgelig) rett opp på min egen rase, og bedrev litt identitetsgransking. For kem e eg? Kåkkar spanielen Maya fra Bærgen?

I en bok stod det: "Cockeren er svært aktiv, leken og intelligent (like I didn't know), men den kan også være temmelig egenrådig til sine tider" (Taylor, 1991). 

Egenrådig? Vi kåkkare? Hmmm! Eg gikk inn i meg sjøl, og begynte å tenke på det her. Lette gjennom i bildar, men eg forstår faktisk ikkje ka denne personen masar om.

Denne bamsen har EG fått. Då e han min!

Kusine Mila prøvde å ta han. 
Det anser eg som klæptomani og frarøvelse av personlige eiendelar.

No har du smakt på han, Mila. Eg foreslår at du ikkje gjør det igjen. 

Pæll deg vekk jakk røssel! Eg advarte deg. Ett steg nærmare bamsen og du får smake din egen

konsekvens...ellar ka det hetar.

Å du ditt rævhål. Få dine egne barn! 

No må eg arbeide i timesvis for å få vekk jakk røssel-spyttet. Det e kun min egen lukt som e go. 

ÅÅHH! 

Eg tror han som skrev den boken va påvirket av nokke då han skrev svadaen. Vi kåkkare e ikkje egenrådige, vi e bare grådig gode te å passe på det vi eiar. Med andre ord setter vi pris på gavene vi får, og e ekstremt gode foreldre...som eg illustrerte så fint her.

E du også like god forelder?

Maya