onsdag 5. januar 2011

Enebarnet Maya...igjen

Vi visste begge at dagen skulle komme, men vi var ikkje forberedt på at den skulle komme så fort. Kusine Mila skulle bli hentet igjen. På mandag fikk vi beskjed om at onkel Mats skulle komme hjem fra USA...

Hæææ? E det i dag? Shit...

Vi forsøkte å se om vi så han.
 "Ser du han Mila?"

"Nei, Maya. Eg ser ikkje pappa. Men for min del trenger han ikkje komme i dag. Eg vil
bo her mer!"


Han kom te slutt. Det var godt å se han igjen, men samtidig grådig trist. Heldigvis hadde han me seg amerikapresanger te oss.

 No e eg aleinebarn igjen :'( Derfor sender Mila og eg MMS'er te hverandre hele tiden.

Eg savnar deg kusine Mila!

Eg fikk denne tebake: Mila savnet meg sånn at hon hadde
ødelagt amerikapresangen sin.


Eg har spurt mamma om eg kan få min egen hund, og om vi kan adoptere Mila. Det gikk visst ikkje. Håper eg får se Mila igjen te uken!

Savner du og en god venn?

TristeMaya

4 kommentarer:

  1. Sykt sjipt at du isje fikk adoptere Mila. Dokkar e jo som skapt for hverandre. Men du kommar nok til å få se mye av hon sell om dåkkar isje adopterar. Hon e jo tross alt kusinen din.

    SvarSlett
  2. Ja, eg vet. Får eg ikkje adoptere hon, så ska eg i det minste være faddar. Sende ting te hon i ny og ne!

    Hon kommer te meg i måren, for då ska onkel Mats legge golv her :D Guuu så eg gledar meg!!!

    SvarSlett
  3. Så gøy! Då kan jo dokkar bistå onkæl med arbeidet.

    Grættis med halvtårsdagen i dag btw. Vi e blitt store jentar, vi no!

    SvarSlett
  4. Takk for det. Vi bjynner å dra på året no Troja. I måren e det du som e det. Mamma vil ikkje at eg ska våkse mer no...

    SvarSlett

Legg igjen en kommentar til meg då ;) Då blir eg gla!