tirsdag 27. september 2011

Nurse Maya

Eg skjønte det med en gang då mamma kom inn døren i går. "This smells funky", tenkte eg og sniffet rundt på hon. Eg hadde rett, nokke va annerledes! Hon haltet rundt i huset, og hadde plaster og bandasje på hele foten.

Hon spiser sånn smertepille hele tiden, og sitter me foten på en pute. Andre folk tar meg på ut tur, og det e i grunn greit for då kan eg bølle meg. Whadaaap! Eg har uansett funnet min plass i det hele, og vokter mamma og foten døgnet rundt. Nurse Maya! Mamma sier eg e så skjønn, og e klokere enn antatt. Lite visste hon at eg har medlemskap i Mensa, liksom. Word!

Kødder du me foten te mamma, så kødder du me meg. 
DET tør du bare ikkje....

E det ikkje dette som e litt av jobben te oss dogs då? Passe på familien vår i tykt og tynt? Mamma skjønner jo ikkje en dritt.

Nei, no syter mamma og ve ha kos. Eg får logge av!

Maya

3 kommentarer:

  1. Du e den fødte sykepleiar, Maya. Hils din mor og si god bedring fra min mor.

    SvarSlett
  2. Helt riktig Maya. Sykepleierrollen har jeg erfaring med også, og det kan være slitsomt nok! Men hva gjør man ikke for de kjære tobeinte når de er i nød... Kos og omsorg får de raskere på beina, og ut på tur igjen :-)))

    SvarSlett
  3. Det er det jeg sier, vi er Servicehunder hele bunten!
    Trår støttende til når de tobente (og enbente) trenger oss!
    God bedring til mor og foten!

    SvarSlett

Legg igjen en kommentar til meg då ;) Då blir eg gla!