søndag 18. desember 2011

Hardt å være cocker

Va på fjellet i går. Det hadde snødd. Det gikk ikkje så bra for en kåkkar...


Jepp, du ser riktig!
Kompisen min Frank ska bare være gla han va mops 
akkurat den dagen der. Men kun den.

Snøen festet seg i både ører og bein. Til slutt kunne eg 
ikkje gå, og mamma måtte bære meg. Hon sa eg va
grådig tung då. Må eg slanke meg?

Hele greien endte me at mamma stappet ørene
mine inn i dressen min. Då så eg ut som en
bolekis.


Dagen og turen som i utgangspunktet sku være SÅ bra, endte SÅ dårlig. Eg hadde jo tatt på meg dress og alt for å unngå det der. Tror dokkar eg sov i hele går kveld ellar? Det gjorde eg, og eg e utslitt ennå. Jesus christ, nokken ganger e det hardt å være kåkkar!

Maya

3 kommentarer:

  1. så ikke særlig kult ut :-/

    SvarSlett
  2. Mamma har et strålende bilde av meg med "ørebeskyttelse". Jeg har tatt på meg "buffen" hennes. De finnes til hunder også, så får vi ikke snøklumper i ørene, da gjenstår bare labbene når vi har dress. Potesokker sier mamma, men ikkje sørensen altså.

    SvarSlett
  3. Det dær e drøyt. Franken har årnet seg - sånn såm meg.

    SvarSlett

Legg igjen en kommentar til meg då ;) Då blir eg gla!